Her skjer det mye mellom rutene.

Blir kråkemannen virkelig slått ned? Eller er det slik at det føles som et slag i trynet at hun reiser fra han? Rute to og tre er litt mer avrundet i kantene, slik at man kan tolke det som tankeruter. Jason er en mester i å lage historier og stemninger av tegneserier uten ord, som gir en helt annen effekt enn hvis det skulle vært tekst der.

Selv om tegneserier kan være en komplisert kunstart med mange lag, har unge i dag et svært godt utgangspunkt for å lese bilder. Mange eldre voksne jeg har snakket med forteller at de sliter med å finne mening i tegneserier, at det å lese bilde og tekst samtidig blir uvant. Ungdom er født og oppvokst med kjappe reklamesnutter, musikkvideoer og filmer med ekstremt korte sekvenser, tv-spill og så videre. De kan kodene og symbolikken i bilder. Tegneserier er et medium de mestrer. Selvfølgelig finnes det vanskelige tegneserier, men det vil de fleste beherske etter hvert som de leser seg opp. En ungdom starter ikke sin litteraturkarriere med Dostojevskij heller.

Mange har fortalt meg at de har lært seg å lese gjennom Donald eller andre tegneserier. Det er bildene som er det magiske i prosessen med å knekke lesekoden. I begynnelsen skjønner man selvfølgelig ikke alle ordene, men sammen med bildene klarer man å lage seg en forståelse av hva handlingen går ut på.  Etter hvert som man trener på å lese, vil alle ordene falle på plass.

Et konkret eksempel er en jente som hadde store problemer med å lære å lese på barneskolen. Hun hadde et leseproblem som ikke gikk på forståelsen av ordene. Ordene var problemfrie så lenge ordene ikke kom i setninger på en side. Men når det var flere setninger under hverandre, ble det et problem. Da blandet hun linjene sammen og skjønte ikke noe av historien. Læreren hennes kom med større og større bøker med større og større ord, men det hjalp ikke. Ordene sto fortsatt på linjer. Til slutt var det faren hennes som kom med ideen at det kanskje ville være lettere for henne å lese tegneserier. Og det var det. De første årene på skolen fikk hun lov til kun å lese tegneserier, og etter hvert kunne hun lese bøker uten å ha denne lesevansken. Dette skyldes at ordene i en tegneserie fremstilles på en annen måte.

Leselyst

I dag er ikke lenger tegneserier kun lefsete utgivelser. Flere og flere titler har like bra innbinding som bøker. De med lesevansker vil oppleve en stor mestringsfølelse når de klarer å lese en tegneserie og oppmuntres til å lese videre, både bøker og tegneserier.

En skole jeg besøkte, hadde et leseprosjekt gående i fjerde til sjette klassetrinn. Hver klasse skulle lese et ganske stort antall bøker, og lærerne sidestilte tegneserier med bøker. De som ikke var motiverte for å lese bøker, kunne lese tegneserier, uten at det ble noen «diskriminering» av det. Lærerne hadde bare gode erfaringer med dette eksperimentet, og så at elevene leste mye mer enn før.

Når det gjelder leselyst, har tegneserier mye å by på, både for ungdom og unge voksne. I Norge har det vært mye skriverier om at gutter ikke leser så mye som jenter. Det har vært gjort mange forsøk i bibliotek for å trekke gutters oppmerksomhet mot bøkene, og undersøkelser viser at gutter har en annen interesseretning enn jenter. De leser mer fagrelatert litteratur og de leser tegneserier.[1]  Tegneserier bør derfor formidles i mye større grad til ungdom både i skolen og på biblioteket.

For gutter er tegneserier et kjent medium, og det er trolig mindre fremmed enn bøker. Tegneserier gjenspeiler hverdagen og samfunnet på en mer spenstig måte. Dette bunner muligens i at tegneserier ikke har som mål å være pedagogisk korrekte, slik mange bøker for unge gutter fra tolvårsalderen og oppover kan være. Hvor kult er det vel ikke å lese de tegneseriene som mange populære filmer baserer seg på? Eller lese en fantasyhistorie som Bone som kan assosieres med filmer som Ringenes herre? Tegneserier har lov til å være actionfylte. Jeg tror ikke vi skal ha silkehansker på når vi velger ut lesestoff til unge gutter. De lever tross alt i en hverdag hvor film, tv-spill og andre medier aldeles ikke tar hensyn til det pedagogiske. Hvorfor skal man plutselig gjøre det når det gjelder lesing?