Muren i Palestina - artikkel m/elevoppgaver

Bakgrunn
Det var tidligere statsminister i Israel, Ehud Barak (1999-2001) fra Arbeiderpartiet som tok opp igjen den gamle sionistiske (se ordforklaring) tanken om separasjon mellom israelere og palestinere. Etter at Barak hadde trukket israelske soldater ut av Sør-Libanon våren 2000, vendte han oppmerksomheten mot Vestbredden og Gaza. Barak mente Israel måtte løsrive seg helt fra palestinerne. Ønsket om separasjon dreier seg ikke bare om sikkerhet, men minst like mye om den demografiske balansen mellom jøder og palestinere. Den raskt økende palestinske befolkningen under israelsk kontroll har lenge vært ansett av mange israelere som en alvorlig trussel mot Israels identitet som ”jødisk stat”. Ved hjelp av muren skal det jødiske befolkningsflertallet sikres.

Utsikt over muren fra Qalqiliya by. Faren til denne gutten forteller at sønnen kan stå og se utover muren time etter time. Foto: Fellesutvalget for Palestina

Før Barak rakk å videreutvikle sin tanke om separasjon fikk den israelske regjeringen intifadaen (se ordforklaring) i fanget. Den palestinske frustrasjonen med mangel på framgang i sju års forhandlinger med Israel kulminerte med Likud-leder, Ariel Sharons besøk på Tempelhøyden (se ordforklaring), og det brøt ut voldelige opptøyer mot Israel høsten 2000. Opprøret gikk raskt fra å være folkelig og drevet fra gateplan til å bli organisert og mer geriljakrig-aktig. Våren 2001, da Ariel Sharon ble valgt til ny statsminister, startet de første palestinske selvmordsangrepene mot Israel. Flere israelske analytikere mente det var resultatet av at Barak hadde ”gitt etter for terroristene” i Libanon da han ensidig trakk Israel ut av landet. ”Terroristene” hadde skjønt at man ”oppnår politiske resultater ved bruk av vold”. Bestemt på å ikke gjøre samme feil igjen, beordret regjeringen sine soldater å slå hardt ned på steinkastende palestinske ungdommer.

Israels behov for sikkerhet
Selv om Barak tapte valget og ble skjøvet i bakgrunnen av israelsk politikk, levde hans tanke om å skille Israel fra palestinerne videre. Etter at høyrekreftene i Israel kom til makten våren 2001 ledet av Ariel Sharon (riktignok med tre statsråder fra Arbeiderpartiet) ble konflikten mellom palestinske væpnete grupper og det israelske militæret (IDF) kraftig trappet opp. Israel stengte av de palestinske områdene fullstendig: Økonomien ble lammet, arbeidsledigheten skjøt i været og fattigdommen økte kraftig. Palestinske angrep var først og fremst rettet mot israelske soldater og kolonister i de okkuperte områdene, men selvmordsangrepenes grusomme karakter gjorde at det fikk mest oppmerksomhet. Per september 2003 er det tre ganger så mange palestinere (2500) som israelere (850) drept siden intifadaen brøt ut.

Det var til slutt opinionen i Israel som krevde et gjerde. Lederen av Arbeiderpartiet uttalte flere ganger sommeren 2002 ”For hver dag som går uten at gjerdet bygges, så koster det oss trolig flere ofre”. Høyrepartiet Likud var prinsipielt imot gjerdet fordi man ikke ønsket å dele opp Stor-Israel (Eretz Israel) og de okkuperte områdene. Hensynet til de rundt 200.000 jødiske bosetterne på Vestbredden lå også Ariel Sharon, gudfaren for de jødiske koloniene, tungt på hjertet. Med en rekke selvmordsangrep våren 2002 ble presset så stort at Likud snudde i saken.

Hvor skal muren gå
Selv om det etter hvert utviklet seg til en enighet om at man trengte en mur og et gjerde, var det stor uenighet om flere punkter: 
• Skulle muren følge grensene fra våpenhvileavtalen i 1949, det som kalles Den grønne linjen (se ordforklaring)?
• Skulle de jødiske koloniene på Vestbredden innlemmes?
• Hvor mange og hvilke kolonier?
• Hvilken form skulle gjerdet eller muren ha?
• Finansieringen av muren.

Prisen på muren ble satt til ca åtte million kroner per kilometer. Finansieringen skjedde ved hjelp av store kutt i sosiale stønader og tjenester og til store protester blant de fattigste som ble hardest rammet.

Sikkerhet eller okkupasjon
Den israelske regjeringen hevder at murens geografiske plassering er bestemt ut fra sikkerhetsmessige hensyn og avviser at den er et uttrykk for hvor landet ønsker at de endelige grensene skal gå. Hensikten med gjerdet er altså å skape trygget for Israels innbyggere, ikke å tegne politiske grenser. Et argument som går igjen er at gode gjerder skaper gode naboer.

Palestinerne på sin side hevder at murens hovedhensikt er å befeste Israels ulovlige okkupasjon og kolonisere mer av deres jord. Hvis Israel virkelig er interessert i å sikre sine innbyggere, burde Israel øke sikkerheten ved Den grønne linjen i stedet for inne på de okkuperte områdene.

Det er også sterke israelske stemmer som krever at muren må gå langs Den grønne linjen. Lederen for venstrepartiet Meretz, Yossi Sarid, krever at gjerdet må følge grensene fra før 1967 og at Israel må evakuere alle koloniene på okkupert jord. Alt annet truer Israels sikkerhet, ifølge Sarid. Også menneskerettighetsgrupper som Btselem krever at muren må gå langs den grønne linjen eller inne på Israels territorium.

Palestinere betaler prisen
Palestinerne som rammes av byggingen betaler en høy pris. Etter den første fasen av muren er 13 palestinske landsbyer med en befolkning på 11.500 helt isolert. Ytterligere 95,000 palestinere, som tilsvarer 4.5% av befolkningen på Vestbredden, er delvis isolert av muren. Hele 121,000 mål jord ligger isolert mellom muren og den grønne linjen, 80,000 mål av dette er dyrket jordbruksmark. Ifølge en fersk rapport fra Verdensbanken (2003), er det den mest fruktbare jorda på Vestbredden som nå konfiskeres av Israel.

Muren bygges over grunnvanns-basseng. Det gir Israel kontroll over viktige vannkilder som kan pumpes til Israel hvor jordbruket lider av vannmangel. På palestinsk jord er 36 grunnvanns-brønner allerede blitt konfiskert, mens 14 nye brønner står i fare for å bli jevnet med jorda av israelske bulldosere.Palestinske hydrologer har dokumentert at murens plassering på den nordlige Vestbredden følger grensene for Det vestlige grunnvannsbassenget.  De mener på det grunnlaget at

Palestinsk grasrot mobiliserer
I oktober 2002 samlet seks av de viktigste palestinske, frivillige organisasjonene i miljønettverket PENGON, seg til møte for å diskutere hva de kunne gjøre for å stanse muren som ble bygget foran øynene på dem. Organisasjonene ble enige om å etablere kampanjen ”Stop the Wall”. Siden oktober har organisasjonene klart å etablere en effektiv kampanje med veldokumentert informasjon av murens konsekvenser, kart, bilder og annet visuelt materiale.

Kampanjens nære bånd til grasrota ved å tilby juridisk hjelp til bønder som har mistet jorda, samt å plante nye trær eller reparere vannledninger har gjort kampanjen til en unik sosial bevegelse på Vestbredden. Kampanjens feltarbeidere har reist rundt i Europa og USA for å samle støtte til sitt enkle budskap: Riv muren.

Internasjonale reaksjoner
I et forsøk på å komme ut av den fastlåste situasjonen mellom Israel og palestinerne, lanserte USA og resten av den såkalte kvartetten (EU, Russland, FN) ’Veikartet for fred’. Det diplomatiske forsøket hadde likhetstrekk med Oslo-avtalen, men definerte målene med prosessen tydeligere enn Oslo hadde gjort: En levedyktig, demokratisk palestinsk stat innen 2005, slutt på okkupasjonen og sikkerhet for Israel. På tross av at Israel hadde begynt å bygge muren i Palestina, ble ikke muren tatt opp som et tema i Veikartet for fred.

Store deler av den internasjonale samfunnet har vært sterkt kritisk til Israels bygging av muren. FNs visegeneralsekretær for Midtøsten, Terje Rød-Larsen, uttalte i juni 2003: ”Byggingen av Sikkerhetsmuren er en handling mot ’Veikartet for fred’ fordi den gjør det vanskelig å bygge en levedyktig, [geografisk] sammenhengende palestinsk stat”. Også FNs generalsekretær, Kofi Annan, uttalte seg kritisk: ”Jeg vet det er allment kjent at gode gjerder skaper gode naboer, men det er hvis du bygger gjerdet på ditt eget land.”

USAs holdning til muren har vært tvetydig. Under den palestinske statsministeren Abu Mazens besøk i Det hvite hus 26.07.03 uttalte president George Bush. ”jeg har et problem med muren”. Mens da statsminister Ariel Sharon besøkte USA tre dager senere uttalte den samme president ”Gjerdet er et problem, men jeg vil ikke be Israel om å stanse byggingen”. Begge sider innkasserte hver sin seier da Bush brukte begrepet ’muren’ og ’gjerdet’ ettersom hvem han snakket med. Utenriksminister Powell har antydet at USA kan være villig til å presse Israel ved å holde tilbake lånegarantier på 9 milliarder dollar om de ikke stanser byggingen. I den amerikanske kongressen har Israel derimot sterk støtte, så det er tvilsomt om USA vil bruke økonomiske virkemidler mot landet.

Den norske regjeringen har uttalt at de er kritiske til muren. I et intervju i august 2003, sier utenriksminister Jan Petersen: –Denne høye muren provoserer palestinerne, og jeg skjønner dem. Med denne plasseringen kan den ikke bli den framtidige landegrensen. Palestinerne må få nok områder til å bygge opp en levedyktig stat. Statsminister Bondevik ble pålagt av flertallet på Stortinget å ta opp muren med sin israelske kollega Sharon under hans besøk i Norge sommeren 2003. Opposisjonen på Stortinget har kritisert den norske regjeringen for å være for ettergivende i forhold til Israels brudd på folkeretten.

Elevoppgaver

1. Hva er bakgrunnen for Israels ønske om en mur?
2. Finn ut forskjellen på venstre- og høyresiden i israelsk politikk når det gjelder synet på muren?
3. Hvor viktig er valg av ord? Diskuter de ulike signalene en sender ved å velge å bruke ord som mur, gjerde, sikkerhetsmur og apartheidmur?
4. Hva menes med ”ikke gi etter for terror”?
5. Vil muren beskytte Israels innbyggere mot palestinske angrep? Forklar de ulike argumentene på palestinsk og israelsk side.
6. Hva er konsekvensene av muren for de palestinske innbyggerne i området?
7. Hvilken betydning innebærer det å ha kontroll over vannressurser i Midt-Østen?
8. Hva sier internasjonal lov (Folkeretten) om å bygge en mur på okkupert område?
9. Hva er USAs holdning til Israels bygging av muren?
10. Finn ut mer om hva den norske regjeringen mener om muren.
11. Fellesutvalget for Palestina (www.palestina.no/fup) er en paraplyorganisasjon for norske organisasjoner som ønsker å støtte palestinerne. Med Israel for fred (www.miff.no) er en organisasjon som har til formål å formidle informasjon om konflikten og Israels syn på denne. Gå inn på organisasjonenes nettsteder og les om deres oppfatning av konflikten.

Ordforklaring:
Sionisme
Jødisk nasjonalisme, oppsto på slutten av 1800-tallet i Europa, mål: etablere en jødisk stat i det historiske Palestina, skapte konflikt med opprinnelige befolkning, palestinerne.

Tempelhøyden
Hellig område for både muslimer og jøder. Jødene mener det 2. tempelet sto her fram til år 70 e.Kr. Muslimene kaller området Haram al-Sharif, i dag ligger al-Aqsa moskeen (Islams tredje helligste moske) og Klippemoskeen (med den kjente gullkuppelen).

Intifada
Palestinsk opprør mot Israels okkupasjon, 1. intifada fra 1987-1993 , 2. initfada 2000-dd.

Den grønne linje (green line)
Våpenhvile-grensene fra krigen 1948/49, ikke internasjonalt anerkjente grenser.

Andre ressurser:
Norsk inforamsjonsside om Palestina
Israelsk informasjonssenter om menneskerettighetene i de okuperte områdene
Palestinian Hydrology Group
Israelinsider - Israelsk avis
Ha´arets (venstreorientert israelsk avis)