Konflikten mellom israelere og palestinere kaster store skygger over hverdagen i Midt-Østen. Artikkelen, som er skrevet fra et Israelsk ståsted, gir innblikk i jødenes historie og presenterer noen svar på
Av Odd Myrland, Med Israel for Fred (MIFF)
Århundrers forfølgelse
De fleste vet at ca. 6 millioner jøder ble drept eller omkom ved grusom behandling mens nazistene styrte Tyskland, og at Hitler hadde som mål å drepe alle verdens jøder. Gjennom nesten 2.000 år uten eget land har jødene opplevd sterk diskriminering. De måtte bo i ghettoer, kunne ikke eie jord, kunne bare ha visse yrker og mange andre restriksjoner. Rett som det var ble jødenes ghetto utsatt for plyndring og vold. Noen ganger ble hundrevis eller tusenvis av mennesker drept bare fordi de var jøder. Gode perioder varte sjelden lenge.
I utlendighet (diaspora)
|
Israel er jødenes tradisjonelle hjemland, slik vi kan lese mye om i Bibelen. Fra år 70 og utover ble mange jaget og presset ut av landet sitt av romerne og senere herskere. I århundrer bodde det få jøder der. Til tross for dette har landet hele tiden vært i sentrum for jødenes oppmerksomhet.
|
Vestmuren - eller klagemuren - har tilknytning til et tempel fra old-tiden og er jødenes helligste bønnested. Foto: MIFF |
Vellykket på mange felter
Som alle land har Israel mange problemer. Og siden landet er i en krigssituasjon, er problemene på noen felter ekstra store. Konflikten mellom Israel og araberne generelt, og palestinerne spesielt koster uskyldige mennesker på begge sider livet. Til tross for dette har Israel lykkes på mange felter.
| Israel ligger langt framme i den teknologiske utviklingen. Mye av det vi har i datamaskinene våre er oppfunnet i Israel. Medisin og jordbruk er eksempler på andre felter hvor Israel har gitt store bidrag. Israel har også flere satellitter (militære og sivile) i bane rundt jorda. Helsetilstanden for Israels innbyggere er blant de beste i verden. Forventet levealder i Israel er på høyde med Norge og andre land i Vest-Europa. Forskjellen i levealder mellom jødene og araberne i Israel er ca. 1 år. Det er mindre enn forskjellen mellom flertallet og muslimene i Europa. Det samme gjelder utdanning. Forskjellen mellom arabere og jøder i Israel mindre enn mellom muslimer og flertallet i Europa. Israels demokrati er også verd å trekke fram. Halvparten av den jødiske befolkningen i Israel er kommet dit som flyktninger fra arabiske og andre muslimske land. Israels ”europeiske” jøder kommer hovedsakelig fra Russland, Romania og andre land i Øst-Europa. Felles for disse landene er en svak demokratisk tradisjon. På den bakgrunnen er det sterkt at Israel er et gjennomført demokratisk land. Det forekommer nok ”hestehandler” og tvilsomme metoder i politikken, i Israel som mange andre steder. Men det er frie valg som foregår på en skikkelig måte. Det er en fri og levende debatt. For mange arabere, også fiender av Israel, står Israel som selve referansen på et demokratisk samfunn. |
Israel har flere satelitter i bane rundt jorda!
Foto: MIFF |
Hvorfor fredsprosessen mislykkes
I nyhetene hører vi stadig om ”fredsprosessen” i Midtøsten, om forhandlinger og fredsplaner og ”veikart”. Partene selv og andre (særlig FN og USA) har kommet med ulike forslag til hvordan konflikten mellom Israel og de arabiske naboene skal kunne løses. Dessverre har freden – så langt – uteblitt.
|
Da Oslo-avtalen ble inngått i september 1993, var mange israelere optimister. Nå er de fleste atskillig mer kyniske. Slik israelerne ser det, er fredsprosessen mislykket først og fremst fordi palestinerne ikke har oppfylt sine forpliktelser på to viktige felter:
a) Terrorgrupper ble ikke oppløst og avvæpnet. Israel utstyrte Arafats styrker med våpen for at alle væpnede grupper som ikke var under offisiell kontroll, skulle avvæpnes og oppløses. Ikke på noe tidspunkt har Arafat og andre palestinske ledere gjort noe for å gjennomføre dette. |
Osloavtalen gav Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzak Rabin Nobels fredspris i 1994. Foto: MIFF |
Dermed ble sikkerhetssituasjonen for Israel umulig. Ikke noe land kan leve med store grupper som driver terror mot sivilbefolkningen. Israel måtte derfor sette i verk mottiltak blant annet et sikkerhetsgjerde (se under). Terrorgruppene gjør det også umulig å opprette en palestinsk stat. Ingen seriøse stater har væpnede grupper som driver terror innover og utover utenfor regjeringens kontroll.
b) Palestinerne har ikke godtatt en varig stat med jødisk flertall. Riktignok har de anerkjent ”Israel”. Men det er et ”Israel” som, hvis palestinernes krav blir gjennomført, skal få arabisk flertall. Det viktigste elementet i dette er kravet om at de palestinske flyktningene fra 1948, og deres mange etterkommere, skal ha en ”rett til å vende tilbake” til stedene de flyktet fra. Dette er en rett som verken jøder eller andre flyktninger fra den tiden har. Dette kan Israel ikke godta.
Sikkerhetsgjerde
For å beskytte seg mot selvmordsbombere og andre terrorister har israelske myndigheter funnet det nødvendig å bygge et sikkerhetsgjerde. På en liten del av strekningen er det en høy mur, den skal hindre skyting mot boligstrøk og veier. Israels statsminister Ariel Sharon var egentlig imot gjerdet. Men palestinernes manglende vilje til å gjøre noe med terroren har tvunget det fram, og det ligger nå an til at prosjektet blir fullført. Gjerdet har allerede bidratt til å redusere terroren i områder hvor det er bygget.
Israel blir kritisert for at gjerdet mange steder går langt inne på palestinsk område. Mange, også israelere som støtter gjerdet i prinsippet, er enige i denne kritikken. Andre hevder at denne traseen gir mest sikkerhet, og at det er palestinernes handlinger som gjør den nødvendig. Det er å håpe at utviklingen vil gjøre det mulig å flytte eller fjerne gjerdet, og finne ordninger som gjør ulempene minst mulig mens det finnes.
Israel gjennomfører en rekke andre tiltak (kontroller, avstengninger, portforbud) som gjør livet vanskelig for palestinerne. Men dersom israelerne ikke hadde gjennomført tiltakene, ville et langt større antall israelere blitt drept og skadet i terroraksjoner. Forhåpentligvis vil gjerdet gjøre det mulig å redusere slike tiltak.
Fredshåp
Meningsmålinger gjennom mange år viser at over 70 % av jødene i Israel støtter en varig fred med palestinerne etter disse retningslinjene: 1) Israel trekker seg tilbake fra hele Gaza og nesten hele Vestbredden. 2) Partene deler kontrollen over de stedene som er hellige for både jøder og muslimer. Det er et utstrakt samarbeid mellom jøder og palestinere. Men det er en ufravikelig betingelse at Israel får fred og sikkerhet.
|
Håpet nå er at demokratisering av de arabiske land skal føre til holdningsendringer som gjør det mulig for alle parter å leve i fred, frihet og velstand. Israel har mye å bidra med i et samarbeid med naboene. En slik fred drømmer de fleste israelere om.
Gjennom historien har jødene forsøkt alle løsninger: Bo isolert i ghettoer, bo blant andre mennesker, holde sin religion på en streng måte, være lite religiøse, være rike, være fattige, og så videre. Men uansett hva jødene gjorde, ble de forfulgt og diskriminert – selv om det lokalt kunne være gode perioder innimellom. |
Ortodokse jødiske menn skal alltid ha noe på hodet. Foto: MIFF |
I 1948 opprettet jødene sin egen stat, Israel, som ble godkjent av FN. Under krigen som fulgte flyktet ca. 700.000 arabere (palestinere) fra Israel. I årene etter kom det store mengder jødiske flyktninger til Israel: Overlevende fra nazismen, jøder på flukt fra jødehat i Øst-Europa og jøder fra arabiske land. Dette var den største gruppen flyktninger. Nesten ingen arabiske jøder ble boende på sine opprinnelige hjemsteder. Alt dette medførte konflikter som fremdeles ikke er løst.
Jødene fikk ofte skylden når noe gikk galt der de bodde. Jødene i Europa har hatt som en slags tommelfingerregel at de ble utsatt for angrep, lokalt eller nasjonalt, ca. hvert 40. år. I arabiske land ble færre drept, men undertrykkelsen var minst like konsekvent. Fremdeles blir religiøse minoriteter diskriminert i arabiske land. Det bodde omlag en million jøder i arabiske land på midten av 1900-tallet, nå er det færre enn 10.000 igjen, flest eldre. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land (de fleste til Israel) enn arabere fra Israel.
Akkurat nå er volden mot jøder økende i Frankrike og andre land med en stor muslimsk befolkning. Det har vært terrorangrep mot jødiske mål i Marokko, Tunisia og Tyrkia. Mobbing av barn fordi de er jøder har økt i mange land, også Norge. Det kan se ut som om de jødene som har valgt å ikke flytte til Israel, blir ”straffet” for volden Israel bruker i konflikten med palestinerne. Århundrers erfaring, og det som skjer nå, viser at jødene trenger en ”nødhavn”: Et sted de har rett til å flykte til, og hvor de kan styre seg selv og være frie mennesker.
Oppgaver
- Når ble staten Israel opprettet?
- Hvordan foregikk denne prosessen, hvilke aktører var involvert og hvordan var FNs rolle?
- I artikkelen kan du lese at jødenes historie har vært preget av forfølgelse og diskriminering. 2. Verdenskrig er et grelt eksempel. Finn fram andre eksempler - i fortid og nåtid - der jøder har blitt trakassert!
- Israel har en demokratisk styreform.
a Hva kalles det israelske ”storinget”?
b Hvilke partier er for tiden representert der?
c Hva heter Israels nåværende president?
d Hva hater Israels nåværende statsminister?
e Hva er forskjellen på de to rollene?
- Hvilke forhold har, i følge israelere, vært avgjørende for at fredsprosessen ikke har lykkes?
- Finn ut hvile argumenter palestinere legger til grunn for en mislykket fredsprosess!
Lenker:
Med Israel for Fred
Ha´arets, (venstreorientert israelsk avis)
The Jersusalem Post (sentrum-høyreorientert israelsk avis)
Israelsk informasjonssenter om menneskerettigheter i de okuperte områder
Det israelske parlamentet