Tekst og bilder: Lena Kilen, Åskollen skole

Departementet har gjennom Program for digital kompetanse 2004-2008 gitt klare retningslinjer for at innen 2008 skal vurdering med digitale mapper være tatt i bruk på alle nivåer i utdanningen. St.meld. 30: ”Kultur for læring” er også med og støtter opp om dette. Utfordringen for oss som pedagoger blir da å endre en del av vår pedagogiske praksis, slik at digital metodikk blir en naturlig del av tankesettet vårt når vi planlegger undervisning og læring for elevene.

Synet på kunnskap er i stadig endring, og evne til endingskompetanse og livslang læring er begreper som har positiv valør. Bruk av IKT kan være et av de elementene som i stor grad er med på å understøtte livslang læring.

Jeg har min undervisningspraksis på grunnskolenivå, fra 2. – 7. trinn. Mange av de ideene og retningslinjene som er lagt ut rundt bruk av digitale mapper, er hentet fra og tuftet på ideer og undervisningspraksis de som jobber på de lavere trinnene ikke kjenner seg igjen i. Håper de tankene og ideene du nå får presentert kan hjelpe deg i gang med digitale mapper allerede fra skolestart.

Vi har ikke LMS – hva gjør jeg da? Mange kommuner og skoler har ikke ennå bestemt seg for hvilken LMS de skal bruke. Det å ha et LMS er ikke en forutsetning for å drive med digital mappevurdering. Hver elev kan egentlig like gjerne ha sin egen diskett, eller at man lager mapper på elevmaskinene/elevserveren. Det å bestemme seg for et felles organiseringssystem som skole er egentlig det aller viktigste uansett hvilket LMS man bruker. Det er viktig at man har en felles mappestruktur som gir mening og som er lett å finne frem i og til, både for elever, lærere og foreldre. Mange steder på nett kan du se eksempler på hvordan mapper er organisert. Ved vår skole bruker vi FirstClass som LMS og våre mapper er organisert på følgende måte. På skrivebordet sitt i FirstClass har hver elev tilgang til sin private mappe. Når de klikker på ”Min mappe” ikonet er dette bildet de får opp. Vi deler den digitale mappa til eleven i ”Arbeidsmappe” og ”Portfolio”.

Arbeidsmappa. Arbeidsmappa er den delen av den digitale mappa vi bruker i det daglige arbeidet på skolen. Her lagrer eleven arbeider og tilbakemeldinger fra kontaktlærere eller andre som er med og vurderer arbeid som er gjort. I arbeidsmappa er det eleven som er sjefen for det han selv legger inn. Vi har valgt å legge inn faste undermapper i arbeidsmappa, men det kan lages flere og andre arbeidsmapper ved behov. Fordelen ved å bruke et system som FirstClass er at endringer i mappestrukturen som skal gjelde en gruppe elever kan scriptes av administrator.

Portfolio. Portfolio er presentasjonsmappa til eleven. Her er det meningen at eleven skal legge inn sine beste arbeider i løpet av året.  Man kan nesten kalle det for en slags skrytemappe. Arbeider som legges inn her skal være med å vise fremgang og potensial hos den enkelte elev. Etter hvert som elevene blir større, og Portfoliomappa i enda større grad skal brukes til vurdering, er det viktig at vi som pedagoger er med å gjøre det klart for elevene hvilke mål de skal vurderes i forhold til.  På bakgrunn av disse målene skal da elevene være med å velge inn arbeider de mener er med på å vise at de har nådd de lærings- og prosessmålene som er satt. Det er viktig at det å velge ut stoff til Portfolio sees på som en læringsprosess i seg selv. Det må ligge helt ulike forutsetninger til stede når en 2.klassing og en 7.klassing skal velge ut hva som skal legges i mappa. For de aller yngste elevene bør utvelgelsen skje i samarbeid med en voksen, mens man etter hvert som elevene blir eldre bør flytte ansvaret mer over på eleven selv. Det som imidlertid er viktig er at du som lærer har formulert helt klare mål, slik at eleven er helt sikker på hva han skal vise frem at han lært.   Arbeid som legges inn i Portfolio bør loggføres. Eksempel på et slik loggskjema kan være som følger:

Batalden skole i Sogn og Fjordane har laget et skjema som brukes som en slags inngangsbillett for arbeider inn i den digitale mappa.

Hva bør legges i mappene?

For at det skal bli enklest mulig for lærerne å komme i gang med digital mappevurdering, bør personalet komme med innspill og ideer til hvordan man kan dokumentere læring digitalt. Starter man nå, har man god tid til å utvikle en god modell fram til 2008. Forhåpentligvis vil retningslinjene fra statlig hold også bli tydeligere etter hvert.

Det er lurt å utvikle en slags årsplan for når ulike typer elementer skal legges inn i mappen.

En plan for 2.trinn kan se slik ut:

En plan for 5.trinn kan se slik ut:

Praktiske eksempler på hvordan dokumentere læring digitalt   Arbeid med tekst Fordelen med å jobbe med tekster digitalt er at de er mye mer dynamiske. Det er lettere for elevene å gå inn og endre og bearbeide teksten sin videre. Det at eleven slipper å skrive hele teksten om igjen er helt klart en motivasjonsfaktor når man jobber med for eksempel prosessorientert skriving.

Ved bruk av LMS kan også man også lage en del treningsoppgaver knyttet til norsk grammatikk digitalt. De erfaringene jeg har så langt viser at motivasjonen for å jobbe med grammatikk og skriving på grunnskolenivå øker betraktelig når elevene får bruke pc som skrive- og arbeidsredskap.   

Eksempel på oppgave laget i FirstClass. Klikk på bildet for å komme til siden.

Elevbesvarelse med lærerkommentarer. Klikk på bildet for å komme til siden.

Gjennom bruk av LMS/FirstClass kan tekster også lettere deles med medelever og andre gjennom publisering i Digitalt klasserom, på web eller gjennom egen hjemmeside. Dette er med på å gi reelle mottagere for elevene og skjerper elevene når de skriver tekster.

Eksempel på dette er publisering og arbeid med tekstoppgaver i matematikk i det digitale klasserommet.  

Her ser du multiplikasjonsoppgaver laget av elever på 5.trinn:   Pål Vegard hadde 1789 Kr til Joakim Fredrik hadde 9 ganger så mye. Hvor mye fikk Joakim av Fredrik?   ONGIS Ongis er en mann som er veldig rik,han har ti diamanter.så kjøper han ti diamanter hver av fire andre rikinger hvor mange diamanter har han da?   Jeg har 150 kort, fire andre jeg kjenner har også det. Hvor mange har vi til sammen?  

Her ser du addisjons- og subtraksjonsoppgaver laget av elever på 3.trinn:   det hvar en gang 24 tomat barn fra 3a  som gikk åver en vei. så kom en klasse som het  til som het 3b de hvar 24 de også. og etter det kom en klasse 3c de hvar 21 styker.  hvor mange hvar det til sammen?    

Det var engang 2 små aper som skulle til  byen.Den ene kjøpte en brus til 10 kroner og den andre en is til 17 kroner.Hvor mange kroner brukte de opp på den by turen???????   JEG FIK 200 BREV SÅ MISTET JEG 89 VOR MANGE BREV HADE JEG I JEN :-)   Elevene løser hverandres oppgaver. I tillegg får den enkelte elev tilbakemelding på oppgaven den har laget i mappen sin.  

Det er etter hvert blitt flere og flere oppgaver tilgjengelig på nett for elevene. Bruk av Print Screen har vist seg som en god måte å dokumentere resultater av arbeid med slike oppgaver på. Elevene tar kopi av skjermbildet når de har løst ferdig oppgaver på nett. Dette limer de inn i dokumenter og skriver samtidig en vurdering av egen innsats som knyttes til oppgaven.   Arbeid med visuell dokumentasjon

Tegninger som scannes
Digitale tegninger. Bruk Paint. Det finnes en rekke animasjonsprogrammer der bilder tegnet i Paint kan settes sammen til små animasjoner. Eksempler på animasjoner laget av 4.klassinger finner du her.
Digitale bilder av elevarbeider. Bildene sier lite alene, men sammen med en refleksjonslogg eller et prosessnotat osv. Kan dette gi god dokumentasjon av læreprosessen.
Eksempel på snøskulptur

Et digitalt kamera kan brukes til mer enn å ta bilder. De aller fleste av de nyeste digitale kameraene kan brukes til å ta opp film. På denne måten trenger man ikke dyre digitale videokameraer for å lage små filmsnutter av elever. Det er og enklere for elever å filme på denne måten. Mange har også mobiltelefon med mulighet for å ta digitale bilder/film. Disse kan overføres til data ved hjelp av infrarød, Bluetooth eller MMS.

Bruk av auditiv dokumentasjon.

Det er mye læring i å la elevene høre seg selv lese. Ved bruk av Mp3 spillere med opptaksmuligheter (Voice Recorder) kan man enkelt la elevene lese inn teksteksempler. Denne metoden kan brukes i både norsk, engelsk og andre fremmedspråk. I tillegg kan slike opptagere brukes til å ta opp intervjuer elever gjør med hverandre, sang, dramatiseringer og annet. Kollegaer av meg har med hell brukt slike opptak som dokumentasjon overfor PPT når man ønsker hjelp til elever.

Eksempel på bruk av digital arbeid

Avslutning

Endring av undervisningspraksis slik at den legger til rette for bruk av digital mappevurdering krever ulikt av oss ut i fra hvor vi står når vi går i gang.

Det som er helt klart er at det å ta i bruk digitale medier i undervisning og læring ikke er en døgnflue vi bare kan vente på at skal gå over. Bruk av digitale medier er en del av dagliglivskompetansen vi skal trene elevene i.

Det er også viktig å få med seg at bruk av digitale mapper har vist seg som en av de sterkeste motivasjonsfaktorene og en viktig suksessfaktor i forhold til en vellykket integrering av IKT i skolen.

Litteratur:

• Roger Ellmin: Portfoliomodellen, Gyldendal København, 2001
• Dysthe, Olga (2001): Teoretiske perspektiv på mappevurdering, 2001. .
• UFD (2004) Program for digital kompetanse 2004 – 2008.
• St.meld 30: ”Kultur for læring”